Prinsesse rød er blitt skikkelig forkjølet og er hjemme på andre dag på rad.

Kvelden før fikk hun slettes ikke sove fordi hun hadde så vondt i øret. Smertestillende ble inntatt, men øret verket for det og halsen var fortsatt vond. For å ike snakke om hodet som sprengte.

Nei, det ble en utrivelig kveld som endte opp i mamma og pappa sin seng. Der sovnet hun endelig.

Neste morgen ringte vi legen og fikk time klokka 2. Prinsesse gul hadde fulgt med hele morgenen og syntes hun hadde det fint der hun satt og så på Disney, mye lenger enn hun pleier, så lenge Prinsesse rød ikke skulle på skolen i dag og huset hadde mye mere tid.

Jeg foklarte Prinsesse Gul at nå måtte Store prinsesse Rød til legen for å sjekke øret sitt som var så vondt.

-Men jeg har også vondt i øret mitt, sier prinsesse Gul!

Jeg forklarer at det er nok veldig vondt for prinsesse rød for hun har feber og greier.

-Men jeg har også feber , sier hun og klasker seg selv på pannen.

Jeg tar henne på fanget for å gi henne litt oppmerksomhet for jeg skjønner nok at hun er litt sjalu på storesøster som får så mye oppmerksomhet.

Jeg klemmer henne godt intill meg og oppdager til min forbauselse at hun var da jammen varm!

Kjenner på pannen hennes og kan bekrefte med en gang at joda, hun har da feber hun også.

Hun smiler fornøyd da hun skjønner at hun også får være med til legen.

Hos legen forklarer jeg at det er nok storesøster som er hardest angrepet, men at vi ville sjekke lille gul også når vi førstes var der.

Prinsesse rød stiller seg først opp foran legen som kikker henne i ørene. Nei, ingen betennelse der. Og ikke i halsen heller.

Lille gul hopper fort ned foran legen da det er hennes tur. Hun venter spent mens legen ser henen i ørene.

Gjett hvem som hadde dobbeltsisig ørebetennelse??

Jo, det var Lille gul!

Hun var godt fornøyd og Prinsesse rød var tydelig skuffet. Det var da hun som var mest syk. Og det var nok det også. Hun er den som er absolutt slappest, mens lille gul som tilsynelatende har det fint måtte ha antibiotika.

———-

Der kunne historien ha sluttet, men på apoteket så starter den igjen, for der var de gått tom for antibiotika. Jeg er ikke noe for å gi antibiotika i hytt og pine og vet at det ofte ikke blir gitt det der det ikke er blitt skikkelig alvor.

Lille gul var nok i grenseland og jeg spurte om det virkelig var nødbendig med penicillin. Legen så uforstående på meg da jeg fortalte det jeg visste om at legene nå var veldig tilbakeholdne med å gi antibiotika til barn da det i de fleste tilfeller gikk tilbake av seg selv. Han spurte om jeg var helsepersonell, sikkert fordi jeg spurte om det virkelig var nødvendig, og han bekreftet at her måtte en gi penicillin.

Så…der stod jeg på apoteket og ventet på min tur med resepten i hånden.

Men turen var fånyttes. De var tomme for den kuren og det var også tomt på fabrikken. Det hadde det vært en stund også, så han kunne med sikkerhet si at det ikke var mulig å få den andre plasser heller.

Nei,da så. Hadde de kanskje ett alternativ da eller?

De ringte legen som svarte at nei, han ville ikke gi noe annet, da fikk vi vente. Det skulle komme igjen i løpet av 2-5 dager.

-Hæ, 2-5 dager!? Og da skulle jeg bare ta den når den kom???

Ja, slik hadde han sagt.

-Virker ikke det litt rart da, sa jeg. Uten å sjekke øret først? Med stor sannsynlighet så har vel det enten gått over til da eller trommehinnen er sprukket (noe jeg ikke tror da det ikke var så ille)

Jo, det var apoteker mannen helt enig i.

Han hadde også bestilt en stor flaske til oss også om vi måtte gi store rød det også etterhvert.

Det reagerte jeg også på inne hos legen.

-Skal vi komme ned hit igjen for en sjekk om det blir verre for henne da eller, sa jeg?

-Neida, det må dere ta på magefølesen, sa han!

Hmmmmm…skeptisk.