Store rød er svært egenrådig, sta og bestemt. Hun vet til enhvertid hva hun vil og ikke vil. Hun kaster seg ut i utfordringer og ser seg sjeldent tilbake.

Hun liker å argumentere. Hun tar ofte ledelsen og er ofte en som passer på de minste på skolen.

Hun kaster seg ut i det meste, og er uredd.

Untatt for fisker i vannet. De er hun redd. Ihvertfall litt. Hun svømmer ikke hvor som helst. Bare der hun har svømt og badet siden hun var liten, der er hun trygg.

Når kvelden kommer og det snart er sengetid, da er ikke store rød tøff lenger. Og slett ikke trøtt.

Men engstelig. hun liker ikke natten. Den er svart og utrygg. Det fant hun ut allerede som baby. Å sove er noe hun aldri har villet gjort. Hun stritter i mot. Og mens hun stritter i mot så finner hun masse problemer og ser for seg mye rart. HUn får slett ikke sove.

Hun svetter, blir kvalm, får hodevondt og blir svimmel.

Hun er ligger lenge hver kveld. Hun er redd vi skal sovne før henne, hun vil sove i mammas seng.

Noen ganger gjør hun det og andre ganger ikke.

——————–

Men i dag ble store rød redd for noe som skjedde på dagen.

Vi var på stranden og grillet. Det er høst, men en fin høstdag, med sol. Barna med gummistøvler, små båter og bøtter i vannkanten.

De trives og nyter dagen.

Store rød får øye på en hvit ting som ser ut som gummi i vannet, hun stikker hånden ned og i det fingrene tar tak rundt det hvite, så blir hun som forhekset. Hun stivner totalt, mister seg selv totalt og blir rammet av en redsel så hard at hun løper alt hun klarer opp fra vannet. Det hvite slapp hun i det hendene tok rundt det.

Hun løper for  livet. Hun ser ikke noe rundt seg, bare mamma’n som er ett stykke oppå land. Hun løper det bena bærer henne.

Jeg ser henne komme, men vet ikke hva som har skjedd. Hun skriker. Og hun løper mot meg med store oppsperrede øyne og stivt blikk.

Vannspruten står etter henne. hun kommer oppø på gresset, løper rett mot to griller som ligger lett synlig på bakken, som hun vet godt om, men hun er som i trance.

Jeg skriker :

-GRILLEN, PASS DEG!!!

Hun skjener akkurat unna og kaster seg inn i armene mine. Store jenta, klamrer seg til meg, hardt, og krampegråten tar henne.

Hun gråter og gråter, hun er ikke til å trøste.

-Det var en død fisk mamma. Det var en død fisk mamma, jeg tok i den!

-Den var stor mamma. Mamma jeg er så redd!!

Hun ser til slutt opp på meg, med rødt tårevått ansikt. Fortsatt med skrekken i øynene.

——

Vi begynne rmed prosjekt “La oss finne den fisken og se hva det var”

Vi står på rekke utover på stenene vi voksne som ikke har støvler å vasse med. En sender en spade frem mot de som er fremst og er kommet frem til det uidentifiserte.

Det bli løftet opp og alle kommer med forslag om hva det kan være. Det er ca 40 cm langt hvitt. slimete, men fast, ekkelt, lealøst, gummiaktig.

Etter å ha gransket det lenge så er vi enige og sikre. Det er en svor. En kraftig og lang svor av en flinstek eller noe.

Store rød som ikke har pustet sidne den ble løftet opp av vannet, slipper nå pusten ut og trekker nå inn luft i lungene sine igjen.

Det hvite uhyggelige blir bært bort og store rød er lettet, men redselen har ikke sluppet taket helt.

Hun har fått en skikkelig støkk.

———–

Hun sier i ettertid at hun løp som om hun hadde noen etter seg. Hun trodde det mens hun løp. Hun trodde hun ble forfulgt.

For en forferdelig følelse.