Lille gul på 5:

*Jeg kjenner at det vokser en hale på meg ! Kanskje jeg blir en dinosaur, harepus, tigergutt eller en Ole Brum når jeg blir stor!!!

*På vei til badestranden: Jeg kan ikke bade for da forsvinner de magiske kreftene mine!

*På badestranden: De magiske kreftene mine forsvant ikke selv om jeg badet.

Men jeg kan kjenne jeg forvandler meg i vannet! Kanksje e jeg blir en havfrue??

* Etter leggetid, lenge etter leggetis faktisk og vi trodde hun sov:

- Pappa! Pappa! Noen har tryllet på meg penkjolen min! Og jeg får den ikke av!!!

Der stod hun varm og svett på det varme 2.etg i huset og prøvde julekjolen i grønn bløyel med lange ermer.

Dette hadde hun nok trælet med lenge uten å tørre å si i fra, stakkar

*Noen kvelder er hun redd det kommer tyver inn gjennom vinduet, da knyter hun en hyssing i fra vindushåndtaket til sengegavelen sin . Der kommer ingen tyver inn

Det ligger sukkertøy utover hele gulvet og jeg lurer på hva som har skjedd.

-Det var ikke meg!! Det var katten! Det sier hun med en mine som egeltig kunne overbervist noen og enhver, bortsett fra ta teorien er umulig.

Lille gul er redd tordenskyer som hun kaller det og løper for å gjemme seg om hun ser en svart sky eller hører det buldrer.

Store Rød sier ikke så mye rart lenger. Hun er blitt 9,5 og er blitt snusfornuftig.

Vi kan sitte sammen ute i hagen på gode stoler til sent på kvelden i varme sommerkvelder. Pakke oss inn i pledd om det blir rått, se på skyer som seiler sakte forbi høyt oppe på himmelen. Snakke om livet, om det som er trist og det som er fint.

Om det å bli ungdom og voksen, om at ikke all russ er farlige, selv om de gjør mye rart, at sikkert hun blir russ selv en gang, om det å røyke, drikke alkohol. HUn spør om mye. Fint å sitte slik å snakke da hun har ro i kroppen og ett undrende og tenkende blikk. Jeg ser hun liker ta vi sitter sånn, lenge etter leggetid og nyter sommerkvelden. Liker at det bare er hun og jeg, og at vi snakker voksenprat sammen.

Hun rusler i skrivende øyeblikk, 21.30, i grøften i veien her og komponerer musikk. Hun skriver om katten sin og drømmer om å bli musikk og tekst forfatter.

Hun har begynt å lære å spille piano og øver på akkorder.

Hun svømmer som en voksen  elsker all slags mat. Hun liker å tilbrede den og å spise den. Hun liker å gjøre som hun vil, hun tenker selv og vil sjeldent bli irettesatt.

Hun er mye hos venner og har venner på besøk her. Hun nyter ferien og tar hver dag som den kommer.

-Det er bra det finnes maling! For hvis ikke så hadde tyvene kunnet klatre opp til meg i 2.etg og ta meg!

Lille gul er redd i kveld. Hun er redd noen skal ta henne og har hatt noen mareritt om akkurat det i det siste.

Hun er ikke redd spøkelser, men tyver. Hun forteller meg videre med store øyne:

-Hvis de prøver å klatre opp her så sklir de bare ned og da kommer politiet for å fange dem i ett stort nett og kjører dem til fengselet for alltid! Og der dør de!

Og det er bra, sier hun og smiler kjapt før hun snur seg rundt for å sove.

Tydelig godt fornøyd med sin egen forklaring.

Prinsesse rød er blitt skikkelig forkjølet og er hjemme på andre dag på rad.

Kvelden før fikk hun slettes ikke sove fordi hun hadde så vondt i øret. Smertestillende ble inntatt, men øret verket for det og halsen var fortsatt vond. For å ike snakke om hodet som sprengte.

Nei, det ble en utrivelig kveld som endte opp i mamma og pappa sin seng. Der sovnet hun endelig.

Neste morgen ringte vi legen og fikk time klokka 2. Prinsesse gul hadde fulgt med hele morgenen og syntes hun hadde det fint der hun satt og så på Disney, mye lenger enn hun pleier, så lenge Prinsesse rød ikke skulle på skolen i dag og huset hadde mye mere tid.

Jeg foklarte Prinsesse Gul at nå måtte Store prinsesse Rød til legen for å sjekke øret sitt som var så vondt.

-Men jeg har også vondt i øret mitt, sier prinsesse Gul!

Jeg forklarer at det er nok veldig vondt for prinsesse rød for hun har feber og greier.

-Men jeg har også feber , sier hun og klasker seg selv på pannen.

Jeg tar henne på fanget for å gi henne litt oppmerksomhet for jeg skjønner nok at hun er litt sjalu på storesøster som får så mye oppmerksomhet.

Jeg klemmer henne godt intill meg og oppdager til min forbauselse at hun var da jammen varm!

Kjenner på pannen hennes og kan bekrefte med en gang at joda, hun har da feber hun også.

Hun smiler fornøyd da hun skjønner at hun også får være med til legen.

Hos legen forklarer jeg at det er nok storesøster som er hardest angrepet, men at vi ville sjekke lille gul også når vi førstes var der.

Prinsesse rød stiller seg først opp foran legen som kikker henne i ørene. Nei, ingen betennelse der. Og ikke i halsen heller.

Lille gul hopper fort ned foran legen da det er hennes tur. Hun venter spent mens legen ser henen i ørene.

Gjett hvem som hadde dobbeltsisig ørebetennelse??

Jo, det var Lille gul!

Hun var godt fornøyd og Prinsesse rød var tydelig skuffet. Det var da hun som var mest syk. Og det var nok det også. Hun er den som er absolutt slappest, mens lille gul som tilsynelatende har det fint måtte ha antibiotika.

———-

Der kunne historien ha sluttet, men på apoteket så starter den igjen, for der var de gått tom for antibiotika. Jeg er ikke noe for å gi antibiotika i hytt og pine og vet at det ofte ikke blir gitt det der det ikke er blitt skikkelig alvor.

Lille gul var nok i grenseland og jeg spurte om det virkelig var nødbendig med penicillin. Legen så uforstående på meg da jeg fortalte det jeg visste om at legene nå var veldig tilbakeholdne med å gi antibiotika til barn da det i de fleste tilfeller gikk tilbake av seg selv. Han spurte om jeg var helsepersonell, sikkert fordi jeg spurte om det virkelig var nødvendig, og han bekreftet at her måtte en gi penicillin.

Så…der stod jeg på apoteket og ventet på min tur med resepten i hånden.

Men turen var fånyttes. De var tomme for den kuren og det var også tomt på fabrikken. Det hadde det vært en stund også, så han kunne med sikkerhet si at det ikke var mulig å få den andre plasser heller.

Nei,da så. Hadde de kanskje ett alternativ da eller?

De ringte legen som svarte at nei, han ville ikke gi noe annet, da fikk vi vente. Det skulle komme igjen i løpet av 2-5 dager.

-Hæ, 2-5 dager!? Og da skulle jeg bare ta den når den kom???

Ja, slik hadde han sagt.

-Virker ikke det litt rart da, sa jeg. Uten å sjekke øret først? Med stor sannsynlighet så har vel det enten gått over til da eller trommehinnen er sprukket (noe jeg ikke tror da det ikke var så ille)

Jo, det var apoteker mannen helt enig i.

Han hadde også bestilt en stor flaske til oss også om vi måtte gi store rød det også etterhvert.

Det reagerte jeg også på inne hos legen.

-Skal vi komme ned hit igjen for en sjekk om det blir verre for henne da eller, sa jeg?

-Neida, det må dere ta på magefølesen, sa han!

Hmmmmm…skeptisk.

Prinsesse gul har hatt hell i uhell*2 i dag, og mammaen har fått testet  frykt-responsen.

Den er høy og går rett i alarmberdskap med en gang, det fant jeg ut, men vil samtidig presisere at det var velbegrunnet at den steg i fra 1-10 momentant.

Prinsesse gul synes det er fint å vær epå butikken og handle lørdagsgodterier. Det er ukas høydepunkt. Hun får plukke oppi posen selv og om ikke de voksne ansvarsfulle foreldrene følger med så blir den fort ganske stor!

Prinsesse gul er ikke  spesielt redd av seg og har en tendens til å overvurdere sine evner. Det har begynt spesielt nå i det siste.

Vi kommer til kassen og hun løper ut på trappa utenfor. HUn vet at vi ikke liker det, men hun føler seg såpass trygg der og hun holder seg jo unna veien. På den måten så føler hun at hun kan trosse oss litt der.

Vi pakker posene fulle og går etter ut ca ett par minutter senere.

Da kommer det som er litt vanskelig å¨forklare og det som jeg ikke helt vet hva som skjedde.

På trappen utenfor butikken så går det en strekkmetalltrapp oppover, 3 meter over bakken. På toppen der er en platting. Der hadde prinsesse gul gått for å vente. Mens hun ventet så turnet hun litt i rekkverket og på ett mystisk vis så hang hun utenfor gelenderet som er av tre horisontale jernstenger. Hun hanng i den midterste med ansiktet utover! Med bena dinglende rett ned. Isvette never fra sommervarmen klamret hun seg fast med hendene. Hun HYL-skrek av redsel. Og jeg kunne se hvor lite tak hun hadde i stangen selv fra der jeg stod, 3 m unna. Pappaen  reagerer ikke med det samme og mammaen som ikke kan løpe egentlig løp!

Rundt ett rekkverk jeg måtte passere og ned til prinsesse gul som var langt inni frykten. Jeg fikk tak i henne. Stakkars. Jeg tviholdt henne, mens hun fortsatte å gråte.

Det satte en støkk og jeg var glad hun var like hel.

—————-

Senere samme dag er Prinsesse gul tøff igjen og har glemt nesten-fallet.

Prinsese rød på 9 leker med de store barna i gaten. De kjører på rumpa på skateboard to og to i kappløp ned en slakk bakke eller ned med en sparkesykkelen . Den slakke bakken er ca 120m lang og og ender i ett T-kryss i en mere trafikkert vei. De store kjører aldri helt ned dit, de stopper rett før den store elven som ligger 10 m før T-krysset.

Ja…lille gul ville også prøve. På barføtte bein forlater hun hagen og trampolinen og går mot de store barna. Hun starter øverst i bakken med sparkesykkelen og skal BARE kjøre ned til de store som er litt nede i veien. MEn prinsesse gul kan ikke bremse. Og ikke kan hun bremse med benet som hun pleier der hun kommer barbent og med en liten hvit, tynn sommerkjole.

I det jeg ryddet tallerkner i fra bordet ute på terrassen så hører jeg det samma febrilske hylet fra lille gul som jeg har hørt før på samme dag, bare noen timer før.

Jeg som fortsatt ikke kan løpe egentlig, løper gjennom hagen over gjerdet og ut på veien. Der ser jeg lille gul med sin hvite tynne sommerkjole på full fart ned mot den farlige veien og den skumle elva.

Hun hyler av frykt og storesøster løper det hun makter etter.

Jeg roper fra der jeg står; Så stopp henne da!

Selvfølgelig ett helt urrasjonellt utrop!

Jeg så jo at dtore rød løp det hun greide for å redde lillesøster.

Rett før hun nådde henne igjen , akkurat da jeg tenkte at nå har hun løpt så lenge etter henne at hun vil aldri nå henne igjen, åp var det nettopp det hun gjorde.  Hun nådde henne igjen med ett under 3 meter i fra veien.

Hun fikk tak i styret og det ble bråstopp.

Lille gul fortsatte å gråte, hele veien opp til meg der jeg stod, med storesøster ved sin side.

Mammaen klarte ikke gå mere og kunne ikke møte henne og heller ikke bære henne.

Vel fremme på terrassen ble det trøst til lille gul og rosende ord til store rød.

Prinsesse rød liker å være med mormor.

Særlig når hun får det som hun vil.

Mormor er ganske streng , men veldig svak for prinsesse rød på 9.

Hun er det første barnebarnet og det virker som det hjelper.

De har vært på handletur og prinsesse rød har fått ny bukse og t-skjorte.

MEn hun vil ha noe mere, hun har nemlig sett ett slikt kjede som kan deles med en bestevenn.

Og en bestevenn har prinsesse rød, hun heter Emma.

De krangler mye, men leker mest.

Mormor sa nei til det kjedet.

Prinsesse rød dytter ynderleppa ut og blir vrang.

Hun vil ha det kjedet.

Så blir de uvenner, selv om hun har fått en fin bukse og t-skjorte.

Det ender i gråt i bilen hjem og mormor blir sur.

Neste dag har de dårlig samvittighet begge to.

Mormor fordi hun har vært så sint og Rød fordi hun har vært så utakknemlig.

Mormor må tilbake til butikken og har ombestemt seg når det gjelder det kjedet.

De to reiser på butikken og kommer strålende lykkelige hjem.

Prinsesse gul elsker å se filmer.

Pappa kjøper nye filmer til henne, men dem vil hun ikke se.

For hun vil se det hun pleier så se.

Liker slettes ikke nye filmer.

Mikke feirer jul er en som er godkjent. Det er nok den fineste filmen hun vet om,

selv om det slettes ikke er jul.

Prinsessene satt musestille og sorgfulle i baksetet på bilen.

Da endelig alvoret ség inn, etter å de lekte på plenen med badminton og “Rosa helokoper” syngende i fra stereoanlegget, at pappa var skadet.

Faktisk så mye at legevakten var det neste.

Prinsesse mammaen ringet inn til legevakten fra bilen og sa de var på vei med pappaen som hadde fått ett dypt kutt i fingeren etter å ha prøvd seg med vinkelsliperen.

Selv om han hadde arbeidshansker av lær så hadde den funnet seg veien dypt inn i kjøttet på pekefingeren.

Mammaen hadde surret en bandasje stramt under leddet for å stoppe blødningen litt og ellers bandasjert seh videre oppover.

Pappaen tok det hele pent, utrolig nok, han som egentlig ikke tåler ett skrubbsår en gang, men denne gangen unslapp kun ett lite au og flengen lyste opp.

Kanskje fordi skaden denne gangen talte sitt eget språk og trenget ikke noen videre kommentarer, eller det var sjokket som fikk pappaen til å ta det med knusende ro.

Mammaen derimot både løp og sbakket mere enn hun pleier. Noe faktisk pappaen i ettertid synes å kose seg over. Det er hans sår og hans “styr”.

Prinsessene i baksetet, ja. De var svært bekymrede. Mammaen spurte hvordan det gikk. De svarte unnvikende, nei, jo …nå kunne ikke pappa bære prinsesse gul mere og prinsesse rød var svært bekymret over sin egen nattesøvn etter at dette hadde skjedd.

Etter at Pappaen var bedøvd, sydd, plastret og fått stivkrampesprøyte ble det innkjøpt is til prinsessene som nå var slitne etter dagen og fant det best eå begynne å krangel og surve.

Det var nok godt å få alt tilbake til normalen igjen.

Når lille prinsesse gul ble bært i seng av pappaen sin så var hun så lykkelig som få og hun smilte inn i ansiktet til pappaen sin med kjærlighet, på den måten og med det blikket som bare prinsesse gul viser til mammaen og pappaen sin.

Prinsesse rød er i seng, om hun sovner vet vi ikke enda, det vil kvelden vise

Edit: Prinsesse rød sovnet så søtt som bare det

Kongepappaen og prinsesse rød bare elsker Fifa 2008.

Der glemmer de at de er i slekt for det er rått spill.

Kongen bryr seg ikke noe om at motspilleren er en prinsesse på bare 9 år. Hun skal knuses!

Men prinsessen er ikke dum, hun lar seg sjeldent knuse og det ender ofte i uavgjort.

Kongen henher med geipen om han ikke spiller så godt som han tror.

Prinsesse rød bruker ikke lang tid på å lære seg en tekst. Hun ska holde en liten tale på skolen 17. mai.

Hun leser gjennom den noen ganger og der sitter det.

Lenge før mamma har lært seg en settning en gang.

RIktignok så har aldri mamma lært seg noe utenat fort, men allikevel da!

Dronningmammaen er imponert!

Prinsesse gul på 5 lurer på hvem som blir pappaen hennes når hun blir stor.

-Det er fortsatt pappa det vet du, sier jeg

-Neeeeeeeeeeeeeeeei!!! Hvem blir den nye pappaen!

-Mener du pappaen til barna dine, prøver jeg.

-Ja! Det mener jeg!

-Det blir den du gifter deg med det da vet du. Hvem vil du gifte deg med da?

-Hmmmm…det må bli Erik.

-Erik i barnehagen mener du?

Ja! De store blå øynene stirrer nok en gang  på meg i fullt alvor.